Nr. 11 - historien om en genser med smitteeffekt

En kollega er en superstrikker. Hun er magisk med strikkepinnene. I slutten av mai dukket hun opp med en enkel, men nydelig genser. Fra et hefte fra Sandnes garn hadde hun strikket Nr. 11 - genser med mønster på skuldrene. Jeg falt fullstendig for designet! Samtidig ønsket jeg ikke å strikke med det anbefalte garnet som var en alpakka- og silkeblanding. Tilfeldighetene gjorde at jeg på dette tidspunktet befant meg i Oslo - og jeg benyttet anledningen til å plukke med meg Merino Tweed fra Pickles.

For en gang skyld strikket jeg prøvelapp. Jeg skjønte at jeg måtte justere meg ettersom garnet jeg valgte var tykkere enn det i oppskrifta. Hjalp det? Næh. Jeg startet med å strikke str. M, selv om jeg egentlig er en L/XL. Til slutt endte jeg med str. S. Det ble perfekt - og bidro også til styrket selvfølelse for undertegnede (fnis). Det kjipe var at jeg endte med pinner 2,5.

Konstruksjonen er enkel, med vrangbord nederst og glattstrikk uten forming helt opp til ermehullene. Jeg valgte ermer med 3/4 lengde da jeg ofte ender opp med å trekke dem opp uansett.

Hullmønsteret strikkes samtidig som raglanfellingen.

Da jeg felte til hals begynte jeg å lure på om den ble altfor vid, men etter å ha plukket opp masker og strikket vrangbord ble det bra likevel. Genseren er ikke så lang, jeg ville den skulle passe til noen skjørt jeg har som går høyt i livet.

Garnet var godt å strikke med - og fargen er fantastisk! Jeg gleder meg til å bruke denne ut over høsten.

Og hvorfor en historie om en genser med smitteeffekt? Jo, nå er vi tre på jobb med lik genser. Alle har heldigvis forskjellige farger og garnkvaliteter. I tillegg har kusina mi sin på pinnene. Flere som kan tenke seg en, kanskje?

Vero

Togue Pond

En sur og regnfull sommermorgen la jeg opp til en topp i garnet Line fra Sandnes Garn. En sommertopp etter oppskrift fra samme opphav som garnet. Etter et par dager i Syden (eller Oslo, som det faktisk var), ble det ingen sommertopp likevel. Jeg fant ut at jeg ikke ønsket en topp med masse hullmønster. Så, på en enda surere sommerdag, på Dovrefjell denne gangen, la jeg opp til toppen Togue Pond. Det viste seg å være et mye bedre valg.

Toppen strikkes rundt og rundt. Etter vrangborden blir det strikket forkortede rader for å få plagget lengre bak. Her bruker jeg en metode fra The Purl Bee som jeg har brukt i flere år og som gir et godt resultat uten synlige vendinger.

Det ble deretter felt på innsida av de fire ytterste maskene. Det ga en fin effekt på en ellers enkel topp. Til slutt gjensto det kun å plukke opp masker rundt halsen og rundt skuldrene og strikke vrangbord.

Fiks ferdig topp - og til slutt kom finværet også!

Jeg liker best å strikke med ullgarn, men dette var et positivt møte med et garn av en annen kvalitet. Selv om garnet er tykt, kjennes toppen lett og luftig. At det gikk hurtig å strikke med hjalp også på, tatt i betraktning at jeg da nettopp hadde strikket en voksengenser på pinner 2,5. Og fargen? Perfekt for ei som liker mørke basisplagg.

 

Vero

Herbivore

Jeg har strikket et sjal igjen! Til meg selv (hurra!).

Herbivore er et av mange sjal designet av Stephen West. Det er nok helt sikkert et av de mindre kompliserte sjalene hans, dere som følger ham på nett og på Instagram vil skjønne hva jeg mener.

Vel, helt ukomplisert er det selvfølgelig ikke. Det er mye vridd rett og vridd vrangt. M Y E. Vridd vrangt har tatt meg litt tid å finne ut av, men nå er jeg selvutnevnt ekspert.

Fint ble det og jeg liker strukturen. Det er faktisk like fint på baksiden, men man kan ikke huske på å ta bilder av alt. I tillegg liker jeg fargen veldig godt, selv om jeg var redd for at det skulle bli for spraglete.

Man begynner øverst ved nakken og strikker mønster et godt stykke ned før man begynner å strikke to like partier på sidene i tillegg. Det ga en form på sjalet som jeg ikke har vært borti tidligere - og jeg har strikket mange sjal!

Får litt sånn superheltsymbolfølelse...

Jeg synes egentlig ikke at det ser så fint ut når sjalet ligger flatt sånn som på bildet over (og i bruk vil det jo aldri vises sånn), men det legger seg veldig fint over skuldrene når man har det på - også når det snurres rundt halsen som et skjerf.

I helga har vi hatt sommer i Trøndelag (!). Det er nesten ikke til å tro. En perfekt anledning til å ta bilder av sjalet ute i det fri.

Du kan tilpasse selv hvor stort sjalet skal bli og jeg stoppet da jeg ble lei. Det er veldig ok med oppskrifter som er fleksible på den måten. Resultatet ble et lett og akkurat passe stort sjal. Jeg får helt sikkert bruk for det innen kort tid, kjenner jeg sommerværet rett.

Garn: Malabrigo Yarn Sock
Pinner: 3,5

Vero

Frederik's vest

En restevest ble ferdig for en tid tilbake. Det tok bare litt ekstra tid å finne og sy i knapper. Det er en kjent problemstilling for mange, vil jeg tro.

Oppskriften på Frederik's vest er fra Susie Haumanns All You Knit is Love, et hefte med oppskrifter i størrelse 0 - 18 mnd.

Vesten strikkes nedenfra og opp. Jeg hadde igjen en rest av Baby Alpaca fra BC Garn og brukte pinner nr. 2. Garnet er ikke så fleksibelt, det minner meg litt om bomullsgarn i måten å oppføre seg på. Selv om jeg liker å strikke med det så er jeg usikker på om det var rett valg til akkurat denne babyvesten. Men, jeg fikk kvittet meg med noen skarve gram garn fra lageret!

Jeg brukte litt tid på å finne knapper i rett størrelse - og farge. Disse kjøpte jeg hos Pickles i Oslo da jeg var innom og handlet hamstret i slutten av mai.

Alt i alt en fin liten strikk uten noen spesielle teknikker.

---

Jeg veksler for tiden med å strikke på en genser og et par votter. Ull, alt sammen! Ingen fare for at man vil behøve noe annet i Trøndelag denne sommeren. Dagens antrekk er skjørt, men med ullstrømpebukse, Hverdagsjakka og en Huckleberry rundt halsen. Vi snakker midten av juni. Hjelpes.

Vero

Amber vest

Videre i min føljetong "Linda strikker bare med garn fra lageret" skal jeg se nærmere på Amber vest av Helga Isager som jeg begynte på i slutten av april.

En nydelig vest jeg har sett på lenge i den fine boka Finstrikk av Helga Isager. (på tide å strikke fra bøkene sine også, ikke bare kjøpe nye oppskrifter på nett....)
Etter å ha strikket Il grande favorito ble jeg litt hekta på å strikke med to tråder og tykke pinner.
Tenkte at jeg kanskje kunne prøve meg på denne vesten og satte i gang. Uten å sjekke strikkefasthet.

Risikosport, men det er slik jeg strikker... ;p

Jeg synes oppskriften var litt rotete skrevet. Samtidig som du gjør datt skal du gjøre ditt samtidig som du gjør noe annet. Og når du har kommet så og så langt som er før ditten og datten, men blir skrevet lenger ned i oppskriften,  så skal du begynne å felle.
Jeg kan vel si at jeg brukte oppskriften som en guide til å få til noe som lignet på Amber vest. Man skal strikke forkortede rader på skuldrene, men dette valgte jeg å hoppe over da jeg ikke helt så vitsen med det. Det kunne fint stått i oppskriften at det var det man skulle gjøre, det står nemlig bare en klønete forklaring om hva man skal gjøre ikke at det faktisk er forkortede rader.

Uansett klønete oppskrift eller ei, jeg ble fornøyd med resultatet. En litt mindre vest enn hva den egentlig skal være, men jeg liker at den er slik. Fryser ofte bare på ryggen og da er det deilig å kunne ta på seg en vest enn en jakke.
Kommer nok til å strikke en til med riktig strikkefasthet også en gang i fremtiden.

Ull og striper har blitt en slags uniform hjemme hos meg

Ullete fakta:

Garn: Holst supersoft og Drops Vivaldi
Vekt: 113 g
Str: S (men den ble mindre pga feil strikkefasthet)


Ha en fin dag! :)

Hue til et lite hode

Fra heftet All You Knit is Love av Susie Haumann har jeg strikket denne lille lua. Den strikkes fra toppen og ned og heter rett og slett Hue med øreklapper.



 



Jeg brukte BC Garn Baby Alpaca i en riktig så fin blåfarge. Lua ble myk og god. Pinnene er nr. 2,5 og selv om det kan gå trått så er ikke det noe problem på et så lite prosjekt i str. 0 - 6 mnd.

 

Mottakeren har allerede tatt i bruk lua og hans mor kunne informere meg om at den sitter svært godt på. Kjekt å vite. Det virker som om vi alle kan ha god bruk for luene våre i lang tid fremover, selv om vi pr. def. er i årstiden sommer.

 

Et annet lite plagg fra All You Knit is Love er også ferdig, det må bare tas litt bilder først. Jeg er godt fornøyd med å ha tatt i bruk flere av strikkebøkene- og heftene min i løpet av vinteren og våren. De gjør seg godt som pynt i bokhylla, men enda bedre når de kan benyttes til å strikke fine ting fra.

 

 

Vero

 

 

 

Sjarmørens omslagsjakke

Tidligere i vinter strikket jeg en heldress til en fin, liten fyr. Den lille karen sjarmerte meg i senk og ettersom jeg hadde igjen mye garn ble det til at jeg strikket enda et plagg fra Strikk til nøstebarn.

Rillestrikket omslagsjakke blir strikket ovenfra og ned i ett stykke.

Garnet er Duo Merino fra Design Club DK, et garn jeg gjerne strikker mer med.

 

På innsiden av jakken heklet jeg to snorer for å feste den. På yttersiden strikket jeg en liten snor til å feste knappen med. Litt pynt kan det godt være på denne enkle jakka.

Knappen ble kjøpt på en tur til London for noen år siden. Jeg har flere av dem, i ulike farger, men har nesten ikke råd til å bruke dem *fnis*.

Jakka er strikket med pinner 3 og beregnet til str. 0-3 mnd. Den har vært flittig i bruk allerede, det er gøy!

Vero