Nr. 11 - historien om en genser med smitteeffekt

En kollega er en superstrikker. Hun er magisk med strikkepinnene. I slutten av mai dukket hun opp med en enkel, men nydelig genser. Fra et hefte fra Sandnes garn hadde hun strikket Nr. 11 - genser med mønster på skuldrene. Jeg falt fullstendig for designet! Samtidig ønsket jeg ikke å strikke med det anbefalte garnet som var en alpakka- og silkeblanding. Tilfeldighetene gjorde at jeg på dette tidspunktet befant meg i Oslo - og jeg benyttet anledningen til å plukke med meg Merino Tweed fra Pickles.

For en gang skyld strikket jeg prøvelapp. Jeg skjønte at jeg måtte justere meg ettersom garnet jeg valgte var tykkere enn det i oppskrifta. Hjalp det? Næh. Jeg startet med å strikke str. M, selv om jeg egentlig er en L/XL. Til slutt endte jeg med str. S. Det ble perfekt - og bidro også til styrket selvfølelse for undertegnede (fnis). Det kjipe var at jeg endte med pinner 2,5.

Konstruksjonen er enkel, med vrangbord nederst og glattstrikk uten forming helt opp til ermehullene. Jeg valgte ermer med 3/4 lengde da jeg ofte ender opp med å trekke dem opp uansett.

Hullmønsteret strikkes samtidig som raglanfellingen.

Da jeg felte til hals begynte jeg å lure på om den ble altfor vid, men etter å ha plukket opp masker og strikket vrangbord ble det bra likevel. Genseren er ikke så lang, jeg ville den skulle passe til noen skjørt jeg har som går høyt i livet.

Garnet var godt å strikke med - og fargen er fantastisk! Jeg gleder meg til å bruke denne ut over høsten.

Og hvorfor en historie om en genser med smitteeffekt? Jo, nå er vi tre på jobb med lik genser. Alle har heldigvis forskjellige farger og garnkvaliteter. I tillegg har kusina mi sin på pinnene. Flere som kan tenke seg en, kanskje?

Vero