Lintilla

Et nytt sjal er av pinnene! Kombinasjonen fint hespe fra garnlageret og bestemors kommende bursdag resulterte i sjalet Lintilla. Dette er ett av fire mønstre som Martina Behm har laget og som alle har fått navn fra boka "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy" av Douglas Adams. Tidligere har jeg strikket sjalet Hitchhiker, det kan du lese mer om her.

Sjalet består av uendelig mange forkorta rader. Du starter i den ene enden og etter hvert økes antall masker samtidig som man hele tiden lager små folder ved å strikke de forkorta radene.

Denne teknikken resulterer i små bølger og en fin effekt.

Her er foldene klappet ned slik at det er enklere å se hvordan det strikkes for å få til bølgeeffekten.

Garnet er Wollmeise pure 100 % merino. Fargen er mørkere og med noen lillatoner enn det som vises på bildene. En farge som kler min bestemor mye bedre enn meg selv. Nesten hele hespet på 150 gram gikk med. Hadde jeg strikket et par runder til med folder hadde jeg fått brukt opp alt. Det er noe av det som er så fint med disse sjalene til Behm - det er enkelt å tilpasse når du ønsker å avslutte, alt etter hvor mye garn du har.

Pinner nr. 3 ble brukt.

Størrelsen ble akkurat perfekt.

Fin oppskrift og fin strikk til å ta med seg når man er på farten da det er enkle repetisjoner underveis. Anbefales!

For tida strikker jeg på en ny genser til meg selv, men har nettopp rekt opp for tredje gang. Jeg sliter med strikkefastheten, for å si det mildt. Det ser ut som at jeg nok en gang ender opp med å strikk en genser på pinner 2,5. Med andre ord, det kan ta litt tid før genseren er ferdig. Får motivere meg selv med noe småstrikk i mellom!

Vero

The Billie Baby Romper Suit

*Trommevirvel* Undertegnede har strikket sin første romper! Dette er jo et plagg som, hvis jeg tolker alle strikkemødres bilder i sosiale medier, er et must for tida. Jeg har sett et utall varianter og noen har vært mer praktiske enn andre, for å være ærlig...

I midten av november i fjor sendte jeg melding til ei venninne som var høygravid med termin rundt dette tidspunktet. Hvordan var ståa? Joda, hun var ikke gravid lenger, for å si det sånn. Lille T hadde kommet til verden helga før. Sånn kan det gå når man ikke greier å holde like god kontakt som man egentlig ønsker. Det var da jeg måtte få noe kjappstrikket på pinnene og kom over romperen Billie Baby av Sofie Bovbjerg (STRIKDET).

Jeg valgte å strikke med Merinoull fra Sandnes Garn i en julerød farge. Kan man si julerød? Jeg tenkte i alle fall at den lille pjokken kunne få brukt den i løpet av sin første jul. Pinner nr. 3 hele veien.

Jeg endret litt i rekkefølgen på rillene (les: strikket uten å tenke meg om og orket ikke å rekke opp igjen). I vrangborden strikkes det inn hull som snora tres gjennom til slutt.

Snora. Den har jeg strikket. Jeg har en sånn snorlager, men jeg får det ikke til! Jeg har prøvd så mange ganger og med ulik tykkelse på garnet. Jeg har sett ørten ulike klipp på You tube på hvordan det skal gjøres og følger oppskrifta til punkt og prikke. Og det blir bare krøll. Er det bare meg?

Jeg sørget for en veldig løs felling ved lårene slik at det faktisk ble plass til en baby inni der. Størrelsen jeg strikket var 0-3 mnd. og like før jul fikk jeg bildebevis på at den var tatt i bruk. Den kunne ikke ha vært mindre da mottakeren bruker tøybleier som tar en del ekstra plass. Håper de fikk brukt den litt i desember, nå er den nok allerede for liten!

Romperen var såpass kjappstrikket at jeg også rakk å strikke en vest, den gode gamle Milo. Den passer nok til en ettåring så lille T har noe å voksne inn i også.

Garnet jeg brukte var Duo Merino fra Design club DK, pinner nr. 3.

Jeg har blogget om Milo tidligere, det kan leses her.

Hurra for små mennesker som gir meg strikkegleder (og mulighet til å få bukt med litt restegarn)!

 

Vero