Frøkenpannebånd og test av reflekstråd

I høst fikk jeg en forespørsel om å strikke et pannebånd med reflekseffekt i fra ei venninne. Som vanlig gikk jeg rett i må-strikke-noe-annet-modus i det jeg hørte dette ønsket. Jeg er virkelig ikke flink til å håndtere ønsker/bestillinger. Og det er grunnen til at jeg sjelden sier ja...

Uansett, det var spennende å teste dette med reflekstråd og jeg kjøpte en som var 50 meter. Sammen med et tynt alpakka-garn og noe pusete og fluffy garn som jeg ikke lenger husker hva heter, strikket jeg etter den gratis oppskrifta frøkenpannebånd.

Sluttresultatet ble et mykt og godt pannebånd. Og som det meste man strikker på pinner nr. 6 tok det ikke lang tid å ferdigstille. Dette går rett inn i rekka over kjappstrikka prosjekter som også sluker restegarn. Vinn-vinn!

For å være ærlig var jeg svært skeptisk til reflekseffekten underveis. Det hadde jeg ikke behøvd å være:

Ingen tvil om at dette fungerer!

Jeg brukte ikke av reflekstråden i det området jeg visste ble skjult etter sammensying og da ble det akkurat nok tråd. Bruksnytten av reflekstråd til hodeplagg eller som ekstraeffekter til dusker, både til luer eller votter, er absolutt til stede.

Noen andre som har erfaring med bruk av reflekstråd eller refleksgarn?

Vero

Lintilla

Et nytt sjal er av pinnene! Kombinasjonen fint hespe fra garnlageret og bestemors kommende bursdag resulterte i sjalet Lintilla. Dette er ett av fire mønstre som Martina Behm har laget og som alle har fått navn fra boka "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy" av Douglas Adams. Tidligere har jeg strikket sjalet Hitchhiker, det kan du lese mer om her.

Sjalet består av uendelig mange forkorta rader. Du starter i den ene enden og etter hvert økes antall masker samtidig som man hele tiden lager små folder ved å strikke de forkorta radene.

Denne teknikken resulterer i små bølger og en fin effekt.

Her er foldene klappet ned slik at det er enklere å se hvordan det strikkes for å få til bølgeeffekten.

Garnet er Wollmeise pure 100 % merino. Fargen er mørkere og med noen lillatoner enn det som vises på bildene. En farge som kler min bestemor mye bedre enn meg selv. Nesten hele hespet på 150 gram gikk med. Hadde jeg strikket et par runder til med folder hadde jeg fått brukt opp alt. Det er noe av det som er så fint med disse sjalene til Behm - det er enkelt å tilpasse når du ønsker å avslutte, alt etter hvor mye garn du har.

Pinner nr. 3 ble brukt.

Størrelsen ble akkurat perfekt.

Fin oppskrift og fin strikk til å ta med seg når man er på farten da det er enkle repetisjoner underveis. Anbefales!

For tida strikker jeg på en ny genser til meg selv, men har nettopp rekt opp for tredje gang. Jeg sliter med strikkefastheten, for å si det mildt. Det ser ut som at jeg nok en gang ender opp med å strikk en genser på pinner 2,5. Med andre ord, det kan ta litt tid før genseren er ferdig. Får motivere meg selv med noe småstrikk i mellom!

Vero

The Billie Baby Romper Suit

*Trommevirvel* Undertegnede har strikket sin første romper! Dette er jo et plagg som, hvis jeg tolker alle strikkemødres bilder i sosiale medier, er et must for tida. Jeg har sett et utall varianter og noen har vært mer praktiske enn andre, for å være ærlig...

I midten av november i fjor sendte jeg melding til ei venninne som var høygravid med termin rundt dette tidspunktet. Hvordan var ståa? Joda, hun var ikke gravid lenger, for å si det sånn. Lille T hadde kommet til verden helga før. Sånn kan det gå når man ikke greier å holde like god kontakt som man egentlig ønsker. Det var da jeg måtte få noe kjappstrikket på pinnene og kom over romperen Billie Baby av Sofie Bovbjerg (STRIKDET).

Jeg valgte å strikke med Merinoull fra Sandnes Garn i en julerød farge. Kan man si julerød? Jeg tenkte i alle fall at den lille pjokken kunne få brukt den i løpet av sin første jul. Pinner nr. 3 hele veien.

Jeg endret litt i rekkefølgen på rillene (les: strikket uten å tenke meg om og orket ikke å rekke opp igjen). I vrangborden strikkes det inn hull som snora tres gjennom til slutt.

Snora. Den har jeg strikket. Jeg har en sånn snorlager, men jeg får det ikke til! Jeg har prøvd så mange ganger og med ulik tykkelse på garnet. Jeg har sett ørten ulike klipp på You tube på hvordan det skal gjøres og følger oppskrifta til punkt og prikke. Og det blir bare krøll. Er det bare meg?

Jeg sørget for en veldig løs felling ved lårene slik at det faktisk ble plass til en baby inni der. Størrelsen jeg strikket var 0-3 mnd. og like før jul fikk jeg bildebevis på at den var tatt i bruk. Den kunne ikke ha vært mindre da mottakeren bruker tøybleier som tar en del ekstra plass. Håper de fikk brukt den litt i desember, nå er den nok allerede for liten!

Romperen var såpass kjappstrikket at jeg også rakk å strikke en vest, den gode gamle Milo. Den passer nok til en ettåring så lille T har noe å voksne inn i også.

Garnet jeg brukte var Duo Merino fra Design club DK, pinner nr. 3.

Jeg har blogget om Milo tidligere, det kan leses her.

Hurra for små mennesker som gir meg strikkegleder (og mulighet til å få bukt med litt restegarn)!

 

Vero

Bray Cap

Jeg har strikket mye i høst selv om det ikke har gitt utslag i innlegg på bloggen. Skrivelysten går litt i bølger. Man må gjøre det som gir positiv energi, ikke sant?

Jeg får mye inspirasjon gjennom Instagram for tida og plutselig begynte det å dukke opp ei fin lue som jeg tenkte ville passe godt til et par nøster med Drops Nepal jeg hadde liggende. Bray Cap var navnet og designet av Jared Flood.

Jeg brukte pinner 4 på vrangborden og 4,5 på flettedelen. Mønsteret var godt forklart og greit å følge. Og fletter er digg! Jeg tror mange ikke skjønner hvor enkelt det egentlig er å få til den effekten.

Hvis jeg skulle gjort noe annerledes så er det å kutte den ene mønsterrepetisjonen. Garnet er ganske tykt og den ville ikke bli sånn baggy som jeg hadde håpet på. Den ble liksom stående rett opp. Kanskje vil det gå seg til etter litt bruk. Jeg får sjekke med mottakeren - dette ble en av kun to strikkede julegaver i 2015.

Anbefaler en tur innom Brooklyn Tweed, firmaet som Jared Flood startet som en blogg back in the days, men som nå er et større firma med eget garn og egne strikkekolleksjoner. Jeg har allerede plukket ut et par favoritter fra vinterkolleksjonen!

Vero

Flavia - i voksenutgave

Jeg er guttemamma, og stort sett fornøyd med det. ;)

Noen ganger skulle jeg likevel ønske at jeg kunne strikke søte blondetopper og kjoler til egne barn, men det hadde vel bare sett rart ut.
Så for å få utløp for denne drømmen om å strikke søte plagg så må oppskriftene skrives om ørlite, for å passe til meg :)

I jula la jeg opp litt på måfå (200 masker på pinne 4) med Sandnes Mohair Kitten. Garn kjøpt på salg for en slikk og ingenting.
Etterhvert som jeg strikket meg oppover bolen så tenkte jeg på hva jeg skulle strikke.
Valget falt på Paelas Flavia genser som man kan finne i Barnestrikk fra Paelas boka.

Jeg felte på samme måte som i boka og plukka opp masker litt sånn på måfå og begynte å strikke første erme.

Det ble opprekk to ganger, men alle gode ting er tre!
70 masker ble fint og jeg strikka meg ned til ca midt på overarmen.

Etter litt konferering pr messenger og snapchat så klarte jeg å bestemme meg for 3/4 lengde. Det tok litt tid å komme inn i mønsteret, det er skrevet, jeg skulle ønske det var diagram.. Første erme tok ei uke. Andre erme tok to dager. :D

Jeg er veldig fornøyd med genseren, og kommer kanskje til å strikke en til. Da vil jeg strikke i et snillere garn (kitten mohair klør litt rett på huden) og jeg vil strikke smalere og lengre ermer.

Jeg brukte litt over 4 nøster, og siden hvert nøste kostet 20 kr så ble dette en billig genser!

Skal jeg gi en kort kommentar på boka så vil jeg si at den har mye fint, men oppskriftene er litt sånn for detaljert på noen områder samtidig som den ikke er detaljert nok på andre områder..

Savner diagram på strukturstrikken og skjønner ikke helt hvorfor de blander inn engelske uttrykk (SSK) i den norske oppskrifta.
Jeg ble faktisk forvirra når jeg leste  1k, 1r. 1k, ssk, 5r. For 1k betyr 1 kast og ssk betyr slip slip KNIT....

ull og bling - en fin kombinasjon

hu mor har pønta seg

Ishbel. Igjen.

Alle vet vel at det er lov å strikke seg selv så mange sjal som man bare vil? Dette praktiserer i alle fall jeg. For tredje gang har jeg strikket sjalet Ishbel. Det aller første sjalet jeg strikket var etter denne oppskrifta og det er fortsatt gjenstand for latteranfall blant enkelte i kollegiet når vi snakker om strikking. En uerfaren strikker (meg) i kamp mot hullmønster, engelsk oppskrift og en ukjent oppleggsmetode. Det gikk seg til, heldigvis! Det jeg ikke visste den gangen var at det ikke var uten grunn at pinnestørrelsen skulle være stor selv om garnet var tynt. Så jeg strikket med pinner 3 (for det sto jo det på garnets magebånd!) og endte med et knøttlite sjal med utydelig mønster. Det var den gang og nå går det meste så meget bedre.

Første del består av glattstrikk og økninger før man begynner med hullmønsteret.

Mønsteromgangene er lett å huske og en annen fordel er at det er lett å se om man har gjort noe feil.
Garnet kjøpte jeg på ferie i Frankrike, i butikken La Droguerie i Nice. Det er en alpakka-kvalitet som var god å strikke med, på lik linje med annet alpakka-garn jeg har brukt tidligere. Pinner nr. 4.

  

Det er to ulike størrelser å velge mellom og jeg valgte den minste. I ettertid ser jeg at det gjerne kunne vært større og jeg har også igjen mye garn (som om det er noe nytt), men sånn kan det gå. Jeg er uansett fornøyd.

 

Vero

Strokkur

2015 ble året da jeg strikket mye til meg selv. Jeg har ambisjoner om at 2016 skal fortsette på samme vis. Det har startet godt og meget passende, med en varm genser i en kald periode.

Jeg fant Strokkur hos en av mine favorittdesignere, Ysolda.

Det er en enkel genser strikket nedenfra og opp, med et rundt bærestykke.  Jeg ser mange flotte gensere og jakker med rundt bærestykke, men ofte blir det litt vel mye som foregår i et parti av fronten der jeg *kremt* har mer enn nok som foregår fra før. Strokkur synes jeg er mer passende da mønsteret begynner godt over brystpartiet.

Garnet er Istex Létt-Lopi (svart og grå) og Rowan Creative Focus Worsted (grønn). Det ble kjøpt på impuls i høst da en kombinert sy- og garnbutikk i Trondheim skulle slutte å selge garn. Med 70 % avslag ble ikke dette en kostbar affære. Pinner 4,5 gjorde at strikkingen gikk som en drøm.

Det er forkorta rader på ryggen både nedenfor og ovenfor mønsteret. Selv om genseren er kjappstrikka endte jeg opp med å strikke mønsterdelen to ganger da jeg tabbet meg ut med de forkorta radene som skulle strikkes nedenfor mønsteret. Jeg hadde kvittet meg med et par markører litt for tidlig og strikket derfor radene over en for kort del av ryggen. Det ble en bul og ikke før jeg hadde strikket ferdig og festet trådene så jeg hvor tullete det ble. Jeg får skylde på at jeg var i julekoma.

Med stort sett tosifret minus på temperaturmåleren de siste to ukene har genseren vært flittig brukt.

Lua er en gave fra min kusine og er en tovet variant med finull. Det var kaldt i været og varmt i topplokket da jeg gikk tur i går så det la seg rim utenpå lua. Ull er gull!

Vero