torsdag 27. august 2015

Nr. 11 - historien om en genser med smitteeffekt

En kollega er en superstrikker. Hun er magisk med strikkepinnene. I slutten av mai dukket hun opp med en enkel, men nydelig genser. Fra et hefte fra Sandnes garn hadde hun strikket Nr. 11 - genser med mønster på skuldrene. Jeg falt fullstendig for designet! Samtidig ønsket jeg ikke å strikke med det anbefalte garnet som var en alpakka- og silkeblanding. Tilfeldighetene gjorde at jeg på dette tidspunktet befant meg i Oslo - og jeg benyttet anledningen til å plukke med meg Merino Tweed fra Pickles.


For en gang skyld strikket jeg prøvelapp. Jeg skjønte at jeg måtte justere meg ettersom garnet jeg valgte var tykkere enn det i oppskrifta. Hjalp det? Næh. Jeg startet med å strikke str. M, selv om jeg egentlig er en L/XL. Til slutt endte jeg med str. S. Det ble perfekt - og bidro også til styrket selvfølelse for undertegnede (fnis). Det kjipe var at jeg endte med pinner 2,5.


Konstruksjonen er enkel, med vrangbord nederst og glattstrikk uten forming helt opp til ermehullene. Jeg valgte ermer med 3/4 lengde da jeg ofte ender opp med å trekke dem opp uansett.


Hullmønsteret strikkes samtidig som raglanfellingen.


Da jeg felte til hals begynte jeg å lure på om den ble altfor vid, men etter å ha plukket opp masker og strikket vrangbord ble det bra likevel. Genseren er ikke så lang, jeg ville den skulle passe til noen skjørt jeg har som går høyt i livet.


Garnet var godt å strikke med - og fargen er fantastisk! Jeg gleder meg til å bruke denne ut over høsten.

Og hvorfor en historie om en genser med smitteeffekt? Jo, nå er vi tre på jobb med lik genser. Alle har heldigvis forskjellige farger og garnkvaliteter. I tillegg har kusina mi sin på pinnene. Flere som kan tenke seg en, kanskje?


Vero

mandag 24. august 2015

Togue Pond

En sur og regnfull sommermorgen la jeg opp til en topp i garnet Line fra Sandnes Garn. En sommertopp etter oppskrift fra samme opphav som garnet. Etter et par dager i Syden (eller Oslo, som det faktisk var), ble det ingen sommertopp likevel. Jeg fant ut at jeg ikke ønsket en topp med masse hullmønster. Så, på en enda surere sommerdag, på Dovrefjell denne gangen, la jeg opp til toppen Togue Pond. Det viste seg å være et mye bedre valg.


Toppen strikkes rundt og rundt. Etter vrangborden blir det strikket forkortede rader for å få plagget lengre bak. Her bruker jeg en metode fra The Purl Bee som jeg har brukt i flere år og som gir et godt resultat uten synlige vendinger.


Det ble deretter felt på innsida av de fire ytterste maskene. Det ga en fin effekt på en ellers enkel topp. Til slutt gjensto det kun å plukke opp masker rundt halsen og rundt skuldrene og strikke vrangbord.


Fiks ferdig topp - og til slutt kom finværet også!

Jeg liker best å strikke med ullgarn, men dette var et positivt møte med et garn av en annen kvalitet. Selv om garnet er tykt, kjennes toppen lett og luftig. At det gikk hurtig å strikke med hjalp også på, tatt i betraktning at jeg da nettopp hadde strikket en voksengenser på pinner 2,5. Og fargen? Perfekt for ei som liker mørke basisplagg.

 
Vero