Planen som ble endret underveis

I fjor sommer lagde jeg genseren Plan C som er designet av Merete. Den ble gitt bort i julegave og jeg tror jeg trygt kan si at det har blitt godt brukt. Perfekt som tynn genser under ytterplagg eller "bare" som seg selv hvis været tillater det. På bakgrunn av de gode tilbakemeldingene bestemte jeg meg for å lage en ny ettersom jeg hadde mye rester av Pickles Extra Fine Merino på lager. En litt tykkere versjon ville det bli, men garantert gode bruksmuligheter her også.

Det gikk ikke lang tid før jeg skjønte at garnet ikke holdt til en hel genser og jeg justerte derfor prosjektet til å bli en topp. Etter det har jeg funnet ut at det er en tunika, før jeg igjen har endt opp på en topp fordi jeg tror størrelsen passer en som er mye større enn en 3-åring, som var planen ved start. Jeg må låne en kid så jeg får prøvd en dag og komme tilbake med spesifikasjonene.

Ta-da!

Gensertunikatoppen er kjempeartig å strikke, fra toppen og ned og med bare eeeeeen stripe til så går det unna! Ettersom jeg mente det kom til å bli en tunika så fant jeg ut at jeg måtte øke litt underveis. Det ble gjort litt ujevnt og litt rart og det vises litt nedover på den sida som har knappestolpe. Slik ble det - og gjort er gjort.

Ettersom man etter vrangborden på toppen strikker riller fram og tilbake må det entes syes sammen skikkelig pent(og det er jo jeg veldig god på *kremt*) eller så må det strikkes en falsk knappestolpe for å skjule sporene etter seg. Jeg valgte det siste denne gangen og er glad for det!

Knappene er kjøpt hos Greitrå'n i Rissa(som vanlig, kan jeg nesten begynne å si!). Hvor kjekt er det ikke å kunne ta med seg strikkinga dit og vips så har innehaveren funnet de perfekte knappene som jeg ikke engang har sett i mylderet av godsaker? Me like.

Egentlig bare et skrytebilde for å vise at jeg har greid å holde liv i en blomst en hel sommer :)

På vrangborden oppe har jeg brukt pinne 3 og på resten 3,5. Skulle selvfølgelig bytte til 3 igjen rundt armene og nederst, men jeg ble litt ivrig.

Fortsatt er det igjen noe restegarn og det er fullt mulig jeg hadde fått til armer også, men jeg er redd det hadde blitt litt rotete. Og restegarn = muligheter for ny genser = må kjøpe til ekstra garn = å sånn går no dagan for en strikker!

Plagget havner i gaveeska og det ligger an til å bli en julegave til en av snuppene jeg kjenner.

Vero