De små må også få...

...sjal, selvfølgelig!

Jeg har hatt behov for å strikke smått og hurtig i mellom andre prosjekter i det siste og det går ut over restelageret (hurra!). Dette sammenfalt med behovet for å strikke en gave til ei lita jente - og det kjapt! Det ordnet seg greit med det nevnte restegarnet, oppskriften Scallo-Pie og tv på i bakgrunnen (nærmere bestemt finalen i ESC, her anbefaler jeg på generelt grunnlag å ha et strikketøy i fanget for å kunne fokusere på noe annet i mellom).

Ved hjelp av Pickles Summer Wool og pinner nr. 3,5 kom dette sjalet til verden:

Sjal i formen, men mer som et tørkle i virkeligheten. Nok til å ha den spisse enden i front og knyte bak.

Jeg lærte meg en ny teknikk også for på slutten lages det et slags skjell ved å strikke ned i ei maske to riller nedenfor og vekselvis fortsette å strikke i den og videre på venstre pinne. Oppskrifta er gratis så om du er nysgjerrig er det bare å laste ned og lære.

Det skulle egentlig være et enslig skjell på spissen av sjalet, men det hoppet jeg visst over.

Sjalet ble puttet i en gaveboks og ettersom det var rimelig flaut å både se og høre på tv denne kvelden (men måtte liksom få det med meg også!) tok kreativiteten overhånd og jeg lagde pynt til boksen.

Overlevert til 2-åringen dagen etter.

Jeg hadde mer rester av samme garntype og laget raskt et sjal til.

Ble det et skjell på spissen av sjalet denne gang? Neida! Og nå fulgte jeg oppskrifta (trodde jeg). I tillegg hadde jeg vært litt vel optimistisk i forhold til antall meter restegarn og endte opp med å mangle 10 cm. på slutten av fellinga. Det ble derfor felling i annen farge, noe som jeg synes ga en fin effekt.

Det ordner seg alltid for snille jenter.

Vi nærmer oss juni og jeg har fortsatt ikke kjøpt garn i år. Det er sprøtt. Hvor lenge kan det vare?

Vero

Balansen mellom behov og ønsker...

...kan noen ganger komme litt skeivt ut. Sånn som dette med hvor mange sjal man egentlig har behov for. Og jeg vil ha mer! Selv om jeg etter gårsdagens rydding kan slå fast at det allerede finnes et greit utvalg.

Fra venstre:
I.t.t.o: Mykt som få, knallfine farger, men likevel ikke så mye brukt. Uvisst hvorfor.
Forenkla Haruni: Mye i bruk, tror det har sammenheng med ensfarget strikk og at det er svart. Jeg liker svart.
Heklet sjal i englemasker: hentet hjem fra glemselen. Sjalet har bodd på jobb de siste årene, men ikke blitt brukt. Lærte å hekle dette av en kollega, gøy!
Hitchhiker: Elsker formen, det er akkurat passe stort, men har litt trøbbel med fargene - selv om det er grønt og svart, mine yndlinger.
Ishbel: Mest brukt denne vinteren. Fargen er perfekt og størrelsen likeså.
Mezquita: Ikke så bredt, men langt. Går mange ganger rundt halsen og det er fint. Fargene? Hmm.
Huckleberry: Kjedelig strikk, men perfekt til årstiden vi er inne i.
Trekantsjal: Fin størrelse og silkemykt. Et eksempel på at det enkle kan være det beste!

I tillegg har jeg et sjal på jobb som nesten daglig kommer over skuldrene. Det er Terra. Strikket i mykeste Royal Alpakka fra Dale. Det er for stort til å slenge flere ganger rundt halsen uten å få angstanfall, men for et sjal. For et sjal!

Så vil jeg altså ha mer. Ut fra dagens bruk bør jeg velge å strikke i ensfarget garn. Tror jeg. Nå er det bare å bestemme seg for oppskrift. Noen som har tips å komme med?

Sjalgalskapen forsvares med at jeg passer på å strikke halsvarmere til familie og venner i løpet av året - få fokus bort fra en selv. Fint virkemiddel. I tillegg observerer jeg flere bloggere som må ha godt med sjal på lager *fnis*.

Vero

Milo til to

Vi er i midten av april og jeg har fortsatt ikke kjøpt garn i 2014. Jeg jobber med å strikke opp litt av det rikholdige lageret mitt. Jeg har ingen ambisjoner om å tømme det, men nå må noe ut (slik at jeg kan kjøpe nytt). 

I fjor vår var jeg innom Sommerfuglen i København og kjøpte litt hamstret garn. Mange nøster Geilsk Tweed holder på å bli til en Benedetta, men jeg kjøpte også med meg 6 små nøster med Tvinni fra Isager. 

Opprinnelig tenkte jeg å bruke alle nøstene i samme strikketøy, men til slutt endte det med to vester til søte små tvillinger, som jeg er så heldig å møte med jevne mellomrom. Valget falt på vesten Milo som er enkel og som strikkes ovenfra og ned. 

Jeg brukte pinner nr. 3 og la opp masker til str. 2 år, med håp om at det da skulle passe tvillingene til høsten/vinteren (de blir ett år i juli). Selv med det tynne garnet ble de ganske store og ved en test på en snart to-åring passet den godt. Litt å vokse inn i for de to små, med andre ord. 

Jeg ble så selvsikker på at jeg hadde oppskrifta klart for meg at da jeg begynte på jentevesten strikket jeg for langt på rillepartiet. Den er derfor en liten smule lengre enn guttevesten. Ikke snakk om å rekke opp. Niks. 

Det er første gang jeg har strikket med Tvinni. Det ble litt ujevnt underveis, men etter litt damping av sluttproduktene ble det bedre. Tror nok at dette garnet skal på pinnene igjen ved en senere anledning. Den blå/grå vesten veier 40 gram og den lilla/rosa litt mer. 

Vestene ble overlevert denne uka, fortsatt for store, men det er bedre enn alternativet.

Og jeg? Jeg er kvitt litt garn og øyner muligheten for å investere i nytt! 

Vero

barselgave

Jeg har strikket et lite sett med lue og vest til ei lita jente som ble født for 11 dager siden. På onsdag fikk jeg hilse på og levere gaven.
Vesten strikket jeg stor, så den er mer som en kjole nå, og vil forhåpentligvis vare lenge (er det lov å håpe på et år?)
Jeg la opp på måfå og strikket i vei.
Lua er strikket etter mønster i boka myk start. Strikket str 0-3 mnd.

Lua ble selvfølgelig for liten, så jeg må nok strikke en ny. Kjenner bare at det ikke frister med pinne 2,5 akkurat nå...

Lua er strikket i drops alpakka og vesten i Sandnes alpakka.

For øyeblikket holder jeg på med et spennende prosjekt til meg selv.
Fortsettelse følger :)



Linda

En fin, trøblete tøysetopp

Utallige tøysetopper ble strikket sist sommer, og det er forståelig - mulighet til å leke med farger og kombinere i vei, og mange flotte topper har blitt vist på blogger og på Instagram.

Jeg utfordret meg selv med å kjøpe garn med mye bomull i(har bomullangst) og endte opp med Pickles' Summer Wool. Dette er en blanding av 70% bomull og 30% merino, og blandingen gjorde at jeg likte å strikke med det!

Flere andre plussfaktorer gjorde dette prosjektet artig å strikke, pinner nr. 4 gjorde at det gikk fort unna og de fleste kjenner til effekten av stripestrikk. Bare liiiitt til!

Toppen ble gitt bort i sommergave til fineste Sola, men så kom meldingen fra mottakers mor: "Strikkatoppen er for trang i hodeåpningen". What? Når jeg ser på bildene vises det egentlig ganske godt. Du skal være rimelig smal i toppen for å komme i tøysestemning, for å si det sånn. Heldigvis er mora en dreven strikker så det ble fikset og trikset slik at toppen kunne brukes.

Ettersom jeg visste at Li var i gang med samme prosjekt, sendte jeg melding: "Pass på så den ikke blir for trang i hodeåpningen!" Hva skjedde? Den ble også for trang. Strikkerne sine det. Heh.

Vero

Godfølelsen

Vi strikker. På bestilling. Vi gir bort i gaver. Noe blir liggende både hos oss selv og hos ulike mottakere. Så kommer godfølelsen, når du i løpet av ei lita uka møter flere av dem som har mottatt ullsaker i løpet av de siste årene, og alle har på seg det du har laget. Du ser det er godt brukt. Noe er nesten helt tovet. Ahh, lykke! Jeg strikker videre.

Vero

"Alle barn burde få oppleve å bli tulla inn i et så deilig teppe!"

Overskrifta er hentet fra www.garnstudio.no og oppskrifta fra BabyDROPS 18-16. Og jeg sier meg enig, alle bør få oppleve dette. Satt i sammenheng med at du har fullstendig angst for bestillingsstrikk, men at du likevel hører deg selv si "jada, det kan jeg strikke!", da blir det trøbbel. 

Jeg kom meg likevel gjennom det(det tok 5 mnd.) og er særdeles fornøyd med resultatet. Og det er gøy å snart kunne overlevere teppet til den gode venninna som aldri ber om noe, men som har fått med seg at jeg er over gjennomsnittet glad i strikking. Teppet er til hennes snart ett år gamle sønn og tanken var å lage det dobbelt så stort som oppskrifta sier slik at han kan ha glede av det i mange år fremover.

Det ble ikke riktig dobbelt så stort, men uten at jeg strekker i det er det 90 x 110 cm. Stort nok, med andre ord. Det er veldig tøyelig.

Enkle strukturmønstre danner grunnlaget for teppet. Jeg har fulgt de tre som står i oppskrifta, men strikket dem i forskjellige lengder enn det oppskrifta foreslår. Crazy.

Garnet er Merino Extra Fine. Mykt og godt å strikke med. Det blir likevel en stund til jeg strikker noe med dette garnet igjen. Jeg har aldri opplevd så mange brudd i garnet pr. nøste og veldig mange delvis brudd. Det er irriterende! Av de 15 nøstene som gikk med var det slik i 10 av de. Har jeg vært veldig uheldig?

Jeg tar alltid og vrir den første maska på omgangen, det synes jeg gir en fin kant.

Ellers: pinner nr. 4.

På pinnene har jeg:
- Et sjal som nesten er ferdig, men som jeg sliter med å forstå siste del av oppskrifta på.
- En priktrøje, som jeg strikker i str. 2 år, men som passer meg, ei ganske rund dame på 32 år.
- To Milo-vester.

Nok å holde fingrene i!

Vero