allerede en favoritt

Jeg har tatt meg i skinnet og fullført et stort prosjekt! hipp og hurra!

I lang tid har jeg gått rundt og tenkt at jeg skulle ha strikka med en cardigan i tynn ull. En slik som man kan bruke året rundt.
Etter mye research på nettet så fant jeg ut at Pickles sin klassisk tweedgenser  kunne passe fint som utgangspunkt i fremgangsmåte. Jeg har brukt gratisoppskriften slavisk med tanke på maskeantall, men har målt på en annen jakke for å få riktig lengde.

Jeg startet med et erme for å teste om antall masker passet.

Antall masker passe fint, og jeg fortsatt med bolen.

Når genseren var ferdig strikket så heklet jeg for å klippe opp. Søkte på steeking på youtube.

Her kommer et bilderas.

turkis tråd for å markere midten. Jeg hekla kant litt unna grunnet stripene. redd for at det skulle rakne..

Jeg plukket opp 2 av 3 masker, 3 masker fra heklakanten. 

Jeg strikka en rett vridd, en vrang på vrangbord og knappestolper.

Så skulle det klippes. Spent stemning, men det gikk fint :)

Etter en vask og knapper (resirkulert fra favoritt jakken som er utslitt) ble resultatet slik:

Og mens jeg ventet på kollegaene jeg pendler med på fredag, snek jeg meg til en liten photoshoot med mobilen utenfor jobben. (følte meg skikkelig nerd....)

Dere skjønner kanskje at jeg er fornøyd? ;)

Ullete fakta:

Kauni Solid blå og grå. Kjøpt på hhv Jens Hoff på Sirkus i Trondheim og Mauds garn på nettet.
Pinnestørrelse 3.75, 4 og 4.5

Tipper jeg brukte ca 200 gr av hovedfargen. (vekta mi har gått istykker).

Så mye som jeg har brukt denne jakka allerede så tror jeg at det blir flere på pinnene i fremtiden.

Men nå er det julegaver som skal strikkes først.

Ønsker dere alle en fin førjulstid!

En skamløs cupfinalekopi

Noen ganger kan ytterpunktene strikkedilla og over gjennomsnittet interessert i fotball utgjøre en fin kombinasjon, særlig når man oppdager et par dager før cupfinalen at man ikke har lue som matcher favorittlagets fager. Krise! Fra lageret ble det hentet fram et nøste med Drops Alpaca, farge svart. Gjett hvilket lag undertegnede holder med?

Oppskrifta er F W S S - en skamløs kopi. Enkel og fin lue som det går kjapt å strikke.

Jeg brukte pinner nr. 3,5. Lua ble romslig, men den sitter fortsatt godt på hodet.

Spent før kampen.



I dag er det blåmandag. Bokstavelig talt. 

 

 

Vero

Oh my goodness...

...sa damen på Loop i London da jeg kom til kassa. Merkelig.

Jeg hadde jo bare fylt opp to handlekurver! Mye til meg selv, noe på bestilling, noe er gaver. 

Fin avslutning på fine dager i London. 

Vero

Hitchhiker

Jeg har strikket meg et sjal til, ettersom jeg nesten ikke har noen fra før. Eehhm. Hitchhiker har stått på lista ei stund og nå var det på tide å sette i gang.

Den arvede barnestolen erstatter meg denne gangen

Selv om oppskrifta har stått i kø lenge er det en grunn til at jeg aldri har kommet i gang med den: jeg hater å strikke riller. Sånn skikkelig! Det kom jeg på etter at jeg hadde startet. Heldigvis skjer det noe hver 8. rille, da man må ta noen grep for å lage taggene.



Taggene som fikk meg gjennom det hele

Etter 38 tagger syntes jeg det var nok og skulle gå til neste steg i oppskrifta. Jeg vet ikke hva det var som skjedde, men jeg forsto ingenting av veien videre. Hørt det før fra meg? Ja. Det skjer omtrent hver gang jeg strikker noe. Hjelpes. Jeg la det hele bort i nesten to uker før det plutselig gikk opp et lys - jeg var ferdig! Det var bare å felle av! Flause. Jeg får skylde på svært lite strikking i høst og at jeg har kommet ut av grooven rett og slett.

Det var flere grunner til at jeg begynte på nettopp dette prosjektet. Jeg har igjen mye av stæsjet fra denne turen. Og nå skal jeg dit igjen! Nå har jeg i alle fall brukt opp ett nøste slik at jeg kan hamstre mer. For hamstring blir det *fnis*. Og i år er det med menn som kan bære poser(hei brodern og pappa!). Det gledes.

Garnet som er brukt er Wollmeise pure og jeg har strikket på pinne nr. 3. Jeg falt for hespet da jeg var på Loop i fjor, fargene ropte på meg! Jeg synes kanskje sluttresultatet ble litt vel spraglete, men likevel. Nytt tilskudd til samlinga.

På tross av rillene anbefales oppskrifta - perfekt strikk sånn i mellom andre ting og man behøver ikke tenke så mye underveis.

Vero

Tid for luer og nasjonal strikkekveld

 

Det har blitt kaldere i været og jeg har funnet fram luene mine. Jeg har flere altså, men de får ikke være med på bildet for de har jeg kjøpt. KJØPT! Toillat. Jeg liker å ha litt å velge i når det kommer til luer og skjerf/sjal så skuffene er fylt med ull. Det er kjekt når man står foran en lang vinter.

Neste fredag skal strikkinga fram i lyset på selveste statskanalen, NRK. Nasjonal strikkekveld står for tur og i programoversikten står følgende: Direktesendt underhaldningsprogram frå Trikotasjemuseet i Salhus der strikking er einaste tema. Fire timar med inspirasjon, tradisjon og nye idear. Ein Harley Davidson skal få strikkekler, ein selbuvott blir til og du får læra strikketeknikkar. Du møter strikkepersonlegdommar frå heile landet. Programleiar Rebecca Nedregotten Strand håpar å få stoppa hola i yndlingslabbande sine. Når det nærmar seg midnatt, ladar me opp til verdsrekordforsøket "Frå sau til genser".

Tankene mine rundt dette er at det er både spennende og litt sært(selv om jeg våger å påstå at vedkvelden i vinter var mer sært), men jeg liker at min hobby får timevis med sendetid. Kanskje lærer jeg noe nytt og blir inspirert? Uansett skal jeg tilbringe kvelden med kjente og ukjente strikkefolk på Annas kafe i Trondheim. Kommer du? :)

Vero

Kjekt å ha!

Det er kjekt med et lite lager med ferdigstrikk når småttiser kommer til verden eller det er andre som fortjener en liten oppmerksomhet. Midt i strikketørka mi kom en liten en til verden. Etter et dykk ned i gaveposen kunne jeg dra på besøk til lillegutt og mora!

Snorkedress til babyen og votter til mora. Det vil nok varme begge to under trilleturene i vinter! 

Vero

En isblå påfugl

Jeg er nesten i dvalemodus. Nesten. Det strikkes, men ikke så mye. Om vinteren, våren og sommeren går det unna, men når høsten kommer går jeg over i matlagingsmodus. Av alle ting har jeg da tatt på meg et stort strikkeprosjekt i form av et dobbelt barneteppe(!) og jeg har nettopp felt av et sjal etter et ønske fra tanta mi. Jeg er ingen fan av bestillingsstrikk, men jeg var lysten på å strikke sjal og med litt heftig hinting om hvilket jeg kunne tenke meg å strikke ble det win win. Resultatet ble et Peacock Shawlette.

Sjalet er strikket i Drops Alpaca og fargen er isblå. Det gikk med like under to nøster så det er ikke det største sjalet, men likevel nok til å få det rundt halsen som et skjerf. Det er viktig for bruken, synes jeg. Pinner nr. 4. 

Ikke lett å ta bilde av seg selv. 

I motsetning til de fleste sjal jeg har strikket starter dette med å legge opp alle maskene. Her fikk jeg lært en ny metode for å legge opp en fleksibel kant. Søk på youtube på stretchy knitted cast on method så finner du ut hvordan det skal gjøres. Som vanlig var stemninga i heimen helt fantastisk(kremt) da dette skulle gjøres da det tok tid før jeg fikk inn teknikken. Og som vanlig gikk det seg til og alt ble bra, selv om dette tok tid. 

Mønsteret som repeteres er lett å huske og det er lett å se hvis man gjør feil(men det gjør jeg jo aaaaldri! Heh.) Slutten gikk som en lek ettersom det ble mindre og mindre masker å ta seg av. Jeg fascineres alltid av hvordan designere løser avslutningen på de ulike prosjektene - dette var en av de bedre!

Vero