Mormorio

Jeg har strikket et sjal. Igjen. Og det tok tid! Tror aldri jeg har brukt så lang tid noen gang. Men først til litt fakta - jeg har strikket sjalet Mormorio av Heather Zoppetti.

Sjal og natur. Mest natur egentlig.

Fra garnlageret tryllet jeg frem noen nøster Drops Alpaca, et nøste Crazy Zauberball og pinner 3,5. Jeg fikk en flying start i jula 2013 og strikket striper så ulla føyk, men så sa det stopp. Det sa faktisk ikke stopp før etter at jeg hadde plukket opp 307 masker langs kanten (som regel sier det stopp akkurat når sånt skal gjøres), men da jeg begynte å strikke hullmønsteret kortsluttet hjernen.

Her måtte det nemlig tenkes både på retta og vranga og med to vridd vrangt sammen som et repeterende mareritt, sa det stopp. I flere måneder, faktisk.

Det gikk heldigvis opp for meg hvordan det skulle gjøres på vårparten en gang og da tok det selvfølgelig ikke noe lang tid å få ferdigstilt sjalet. Det er utrolig hvor mye man kan utsette en ting og så tar det ikke lang tid bare man kommer i gang (og skjønner hva man skal gjøre...)!

Sjalet er langt, men ikke så bredt og det egner seg godt til et par runder rundt halsen eller bare over skuldrene. Jeg forsøkte å ta bilder med sjalet rundt halsen, men med tropetemperatur langt inne på fjellet ble det med forsøket. "Strikker funnet død av heteslag på Dovrefjell" hadde tatt seg ut.

Det beste med å ferdigstille noe er å kunne legge opp til nye prosjekter. Jeg fikk raskt et nytt sjal på pinnene. Mormorio går rett i gavekassen da jeg har innsett at jeg ikke kan beholde alle sjalene jeg strikker selv.

Vero