søndag 17. august 2014

Daybreak

I sommer har jeg strikket på nok et sjal med striper i, Daybreak fra Stephen West. Over lengre tid har jeg fulgt den godeste Mr. West på Instagram og ble derfor inspirert til å prøve et av hans designs. Denne karen vet å bruke mye farger og ulike teknikker så jeg anbefaler at dere tar en titt på hans strikkerier (eller bare for å glede dere over sprø fargekombinasjoner og bilder).


Mine fargevalg ble ikke så veldig crazy, men med utgangspunktet "man tar hva man finner i garnkista" så er jeg veldig fornøyd - både med farger og med sluttproduktet! Det mørkegrå garnet er fra Isager og er en 50/50 blanding av alpakka og merino. Det turkise er Baby Alpaca fra BC Garn. Tynt garn, begge to.


Det var gøy å strikke dette sjalet - og det av flere grunner. Akkurat når du er lei av å strikke og øke med ensfarget garn, går man over til å strikke med to farger og med striper. Og akkurat når man begynner å bli lei av å strikke vrangmasker over flere hundre masker, går man over til å strikke ensfarget igjen og med mer rettstrikk. Plutselig har du felt av. Smarte trekk av designeren.


Sjalet kan strikkes i tre forskjellige størrelser - liten, medium og stor. Jeg tenkte første å strikke det største, men endte til slutt opp med å strikke medium. Sjalet er mer enn stort nok selv om garnet som er brukt er tynt. Jeg er derfor glad jeg gikk for mellomstørrelsen.



For første gang har jeg brukt blokkewire slik at sjalet fikk en så rundt form som mulig. Wiren kjøpte jeg på Etsy.

Det er fortsatt igjen en del av det grå garnet så jeg tror det blir lue på frøkna i løpet av høsten også.

I følge strikkelista kan det bli en stund til neste sjal kommer på pinnene (eeeh yeah right!), men når den tid kommer skal jeg helt sikkert vurdere Wests oppskrifter igjen. Hovedfokus nå blir å gjøre ferdig ei jakke jeg har holdt på med siden før påske og så må man vel begynne å tenke på de myke julegavene etter hvert. Men det er jo leeenge til jul *kremt*.

Vero

onsdag 13. august 2014

Mormorio

Jeg har strikket et sjal. Igjen. Og det tok tid! Tror aldri jeg har brukt så lang tid noen gang. Men først til litt fakta - jeg har strikket sjalet Mormorio av Heather Zoppetti.

Sjal og natur. Mest natur egentlig.
Fra garnlageret tryllet jeg frem noen nøster Drops Alpaca, et nøste Crazy Zauberball og pinner 3,5. Jeg fikk en flying start i jula 2013 og strikket striper så ulla føyk, men så sa det stopp. Det sa faktisk ikke stopp før etter at jeg hadde plukket opp 307 masker langs kanten (som regel sier det stopp akkurat når sånt skal gjøres), men da jeg begynte å strikke hullmønsteret kortsluttet hjernen.


Her måtte det nemlig tenkes både på retta og vranga og med to vridd vrangt sammen som et repeterende mareritt, sa det stopp. I flere måneder, faktisk.


Det gikk heldigvis opp for meg hvordan det skulle gjøres på vårparten en gang og da tok det selvfølgelig ikke noe lang tid å få ferdigstilt sjalet. Det er utrolig hvor mye man kan utsette en ting og så tar det ikke lang tid bare man kommer i gang (og skjønner hva man skal gjøre...)!


Sjalet er langt, men ikke så bredt og det egner seg godt til et par runder rundt halsen eller bare over skuldrene. Jeg forsøkte å ta bilder med sjalet rundt halsen, men med tropetemperatur langt inne på fjellet ble det med forsøket. "Strikker funnet død av heteslag på Dovrefjell" hadde tatt seg ut.

Det beste med å ferdigstille noe er å kunne legge opp til nye prosjekter. Jeg fikk raskt et nytt sjal på pinnene. Mormorio går rett i gavekassen da jeg har innsett at jeg ikke kan beholde alle sjalene jeg strikker selv.

Vero

mandag 4. august 2014

Myk sommer!

Som mange andre har undertegnede fått oppleve en helt fantastisk sommer, med varmt og godt vær nesten hele tiden. At bikinien skulle bli det mest brukte plagget en sommer er ikke vanlig, i alle fall ikke i Midt-Norge. Liker! Det har blitt tid til strikking også - og jeg har startet og avsluttet flere mindre strikkerier, i tillegg til å avslutte prosjekter som har vært på pinnene en stund. Et av disse er et babyteppe fra "Strikk til nøstebarn", av Kathrine Gregersen. Teppet er nok godt kjent blant strikkere og blant småbarnsforeldre.


Teppet har vært med meg helt siden mai i fjor og har vært det prosjektet jeg har tatt med som reise-, konferanse- og lunsjstrikk. Vi snakker Oslo, Gardermoen, et par turer til Hellas osv. En rille nå og da, uten at man trenger et mønster med seg på ferden. Enkelt!  (Og kjedelig, men det trenger jeg ikke å skrive så mye om *knegg*). 


Luftige masker i dette rilleteppet, strikket i silkeull fra Askeladen, kjøpt på Nøstebarnbutikken i Trondheim. Jeg har brukt pinne nr. 5. Ettersom dette er et restegarnprosjekt veier det ikke mer enn 100 g., anslått garnmengde til det minste teppet i oppskrifta er 125 g. Det vil nok fungere godt til en liten en uansett. 


Ellers kan man jo stille seg spørsmålet om når noe egentlig er et restegarnprosjekt. 100 g. til overs i garnlageret er jo relativt mye ;) 

Myk sommer med myke masker, og mer er på vei, både på pinnene og på bloggen. 


Vero